Renhold i et inneklimaperspektiv

I Lillestrøm kommune ser de på renhold som et viktig virkemiddel for å bedre inneklimaet i barnehager, skoler, institusjoner og andre kommunale bygg. Kunnskap om inneklima og sensordata brukes til å prioritere renholdsressursene der behovet er størst.

– Når det skal spares penger i kommunene er det lett å si at da må man vaske litt mindre og kutte på frekvensene. Vi har heller prøvd å ta i bruk Renholdssoner, sensorikk og roboter og gjør ting annerledes, slik at vi kan opprettholde et godt renhold, forklarer Heidi Sollien, kommunalsjef servicetjenester i Lillestrøm kommune.

I Lillestrøm kommune har de automatisert gulvrenholdet. De har cirka 400 støvsugerroboter rundt på skoler, barnehager, institusjoner og idrettshaller. De satt opp sensorer i utvalgte bygg i kommunen, blant annet ved E6 og steder der ansatte har klaget på dårlig inneklima. Sensorene plasseres i oppholdsrom der det er flest mennesker. Alle data er live så man kan gå inn og se hvordan nivåene er til ulike tider. Det gjør at de er på vei mot behovsstyrt renhold i hverdagen og det betyr i praksis at renholdet skal styres mer og mer av faktiske data i sanntid fremfor kun faste tidsplaner. Dette forbedrer inneklimaet ved å redusere støv og partikler, samtidig som det optimaliserer ressursbruken.

– Vi har fått god effekt på flere områder av å ta i bruk sensorer. Nå kan vi samle og analysere data og finne avvikene og ikke minst adressere hvor avvikene hører til. Ved hjelp av sensorene kan vi ha et annet fokus, sier Sollien.

Renhold handler også om vedlikehold. Hun forteller at de i 2008 hadde en barnehage hvor gulvene innenfor ytterdøren ble slitt fordi avskrapningsristene utenfor ikke var nok til å hindre de fine sandkornene fra sandkassa utenfor fra å bli med inn. Dette førte til at de installerte Renholdssoner innenfor dørene for å fange opp sandpartiklene. Tiltaket hadde så god effekt at de utvidet dette til flere bygg.

Veien mot behovsstyrt renhold

Lillestrøm kommune har brukt sensorikk i over fem år. De har fått statistikk som forteller hva som skal til for å levere riktig kvalitet, og erfaring med hvordan man skal bruke utstyret riktig.

– I helseinstitusjoner er det også innført egen kvalitetsstandard hvor tjeneste gjør analyser av bakterienivået på ulike kontaktpunkter. Her fanger vi opp at behovet for renhold er forskjellig på enkeltrom og dobbeltrom, og ved langtids- og korttidsopphold.

Det er viktig å bruke ressursene riktig, ved å rengjøre til riktig tid og der det trengs. Kravet er å levere mer effektivt med mindre folk til bedre kvalitet.

– Målet er å bare å jobbe etter behov. Vi må dit, men hvordan vi får til det er det store spørsmålet som vi må løse. Jeg tror vi er på god vei, sier Sollien.

Hun påpeker at de gjør ting annerledes etter at de fikk data fra sensorer.

– I Lillestrøm by vinterstid blir det ofte mye svevestøv. Støvet ute kommer inn og fører til dårlig inneluft. Når det er topper med svevestøv ute da har vi fokus på rengjøring av flater inne, sier hun.

Dette ser vi også godt i pollensesongen hvor åpne vinduer gir utslag på støvverdier i større grad enn i andre perioder. Man kan også se på målingene når pasienter for eksempel benytter forstøverapparat eller andre medisinske apparater som gir fra seg partikler i forbindelse med bruk. Det fanges opp av sensorene.

Helsefokus

For hennes del var det en vekker da de gjorde en øvelse hvor de regnet på hvor mange barn det er i barnehagene og hvor mange elever det er på skolene som har luftveissykdommer basert på statistiske prosentanslag.

– Tallet ble så uhorvelig stort, det var så mange tusen. Og vi vet hva det innebærer å ha luftveisplager. Tenk om vi gjør at de blir sykere. Det er mange barn og unge, beboere og ansatte som oppholder seg mange timer i byggene våre. Hva hvis vi kan gjøre noe som bidrar til at plagene ikke blir så store? Er planene våre gode nok? Man må vite hvordan behovet er, for å treffe slik at helsa til de som oppholder seg i byggene holder seg bra. Med mer fakta kan man se hvor man trenger å bruke tid – slik kan man styre ressursene mer riktig.

– Og bare tenk på hvor stort fravær det blir for ungene når de sliter med luftveisplager. Det gjør at de ikke orker å delta på skolen eller i fysisk aktivitet etter skoletid, supplerer Vibeke Johansen Karlsen, seksjonsleder for renhold Sagdalen.

Hun bruker dataene til å få overblikk og innsikt daglig og ukentlig. Ser hun avvik i dataene tar hun en samtale med renholderne for å informere om at det er områder som de må ha ekstra fokus på.

Forankret fra toppen

– Hvordan har dere forankret denne måten å jobbe på i kommunen?

– Det er helt vesentlig å forankre det helt fra toppen av hos kommunedirektøren. Da er det også lettere for oss å jobbe med det ut i organisasjonen. For min del så handler det om informasjon ut til de andre kommunalsjefene på de andre tjenesteområdene som da får en liten leksjon i hvordan vi drifter, hva som er utfordringene våre og hvordan vi kan jobbe sammen, sier Heidi Sollien.

De tror det vanskeligste er å få flere til å ta eierskap til måten de jobber på, og få forståelse om at det faktisk gir bedre inneklima. Å endre arbeidsmåter er ikke alltid lett.

– Men der har vi strategiplanen vår hvor det står beskrevet skriftlig hvordan vi skal drifte i Lillestrøm kommune. Alle seksjonslederne, fagstabene vi har og ned til alle renholderne våre har fått være med på å komme med innspill til den, sier Sollien.

Alle ansatte har fått strategiplanene skriftlig. Der står det om alt fra inneklima, automatisering av gulvrenhold, Renholdssoner også videre. Den er tydelig på forventninger om hvordan man skal gjøre ting.

– Det er viktig å ha gode prosesser, ikke ha det travelt med å involvere, og jobbe med dette hele tiden. Strategiplanen oppdateres jevnlig, så de ansatte har mulighet til å komme med innspill. Er det noe de ikke forstår så kan de også spørre. Vi må ta ett og ett skritt av gangen. Det tar tid å få forståelsen hos alle, påpeker Karlsen.

Forsvarlig renhold

I strategiplanen står det hvilke forskrifter kommunen skal følge, som Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler og Miljørettet helsevern i SFO (skolefritidsordningen) som gjelder barn og elever. For ansatte er det arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter og veiledere som gjelder. Felles for de begge er at de skal innarbeides i barnehagens og skolens internkontroll for HMS.

– Alt er egentlig knyttet opp til at vi skal dokumenter at vi levere et forsvarlig renhold. Det er kjernen i hva vi skal levere på. Også er det litt ullent i forskriftene hva som er et forsvarlig renhold. Derfor har vi laget disse systemene med renholdsplaner, sensorikk og annen dokumentasjon. Hvis vi får tilsyn av Miljørettet helsevern så er det dette vi må svare ut. Vi bruker sensorikken til å dokumenter at inneklima er forsvarlig, påpeker Sollien.

– Har også skoleledere, barnehageledere vært med på utformingen av strategiplanen?

– Nei, men når vi snakker med rektorer og styrere så er de positive til at vi gjør dette og fanger opp ting før det blir et stort problem. Dette er ting de er opptatt av. Det har vært bygg hvor det har vært meldt fra om at folk får vondt i hodet og at det er høyt sykefravær. Når ingen finner ut av hva som er årsaken kan det oppleves som å ikke bli hørt. Ved å sette opp sensorer kan man få data.

Samarbeid

Når inneklima er dårlig er det lett å tenke at det skyldes dårlig renhold. Med sensorene kan de få fakta på bordet. Sensorene måler svevestøv, CO2, temperatur og luftfuktighet. Sammenhengen mellom dem forteller om inneklimaet. Det bidrar til å bevisstgjøre de som er i bygget at de kan se hva årsaken er.

– Vi lærer oss å se ting i en sammenheng. Det å kunne følge med over tid har vært veldig nyttig for å se om det er et gjentagende problem, sier Sollien.

Renhold samarbeider også tettere med eiendom nå som de kan vise til inneklimadata. De nevner et eksempel hvor det på målingene kunne se ut som det var kjempehøye støvmengder, men når de undersøkte nærmere så fant de ikke noe synlig støv i områdene med store utslag. Det var da naturlig å involvere de som jobber på eiendom for å se på andre årsaker. Det kan være dårlig ventilasjon, temperatur og luftkvalitet som er årsaken. Endres bruken av et bygg, for eksempel ved at man har flere mennesker i rommene enn det er beregnet for så må man gjøre endringer med ventilasjonen.

– Vi er en del av en større enhet. Det er viktig å gjøre det som blir riktigst mulig for innbyggerne og de som bruker byggene. Renhold har jo hatt litt fordommer mot seg. Det er godt å endelig kunne snakke litt ordentlig fag og si: Se her, her er det noe som ikke stemmer, vi må samarbeide for å få løst dette problemet. Det er godt å komme på det nivået, synes Vibeke Johansen Karlsen.

Involvering

De ser at det er krysningspunkter på ansvarsoppgaver mellom renhold og eiendom og at et tettere samarbeid er nyttig. For eksempel ved periodisk renhold. Hvor ofte bør man ha renhold på steder som krever litt ekstra utstyr for å utføre (for eksempel i høyden). Det kan være behovet er hyppigere enn når det skal skiftes en lyspære. Nå kan de planlegge på forhånd fordi man ser at behovet kommer. Før periodisk renhold så har nivået kanskje vært litt høyt, men etterpå ser de at det går ned. Da ser man effekten.

Hvilke valg som tas ved planlegging av nybygg, innkjøp og lignende har også betydning for renhold. De ser at det samler seg fort mye støv på stoffmøbler, sprinkler i tak, planter og gardiner. De forteller om et rom med store tunge gardiner som ble dratt frem og tilbake ettersom hvor sola stod i rommet. I en video de tok ser man i sollyset hvor mye gardinene støver når man rister i dem.

Analysere

– Man må lære hvordan man leser av, bruker dataene, håndterer det og eventuelt effektiviserer. Den strukturen er Lillestrøm kommune blitt veldig flinke på. De har en helhetlig tanke om hva som skal til for å nå målet. De har ulike møter og arenaer hvor man deler, legger frem data, lærer av hverandre utvikler hverandre og stiller spørsmål til hverandre. Smuss er ferskvare, kommenterer direktør Christer Eskedal i N3 smart. NAAF og N3 har i mange år samarbeidet for å utvikle løsninger for et bedre inneklima.

Han bemerker at det er ganske unikt at det er renholdsavdelingen som tar initiativ til, og inviterer til, et tverrfaglig samarbeid om inneklima. Når man får utslag på sensorene er det viktig å identifisere om det er et byggproblem eller et uteklimaproblem.

– Det er ikke tvil om at uteklima er i endring med mer ekstremvær. Vi ser at det er den største påvirkningsfaktoren for inneklima. Høyere temperatur medføre mer sirkulasjon i lufta og mer smuss i lufta. Da kommer det også mer støv inn i byggene, sier Eskedal.

– Hvilke støvnivåer er akseptable innendørs? Det står det ikke tydelig noe sted. Hvor går grensene for når vi skal ta støvrenhold? Vi bruker en oppmerksomhetslinje som forteller om når det er behov for renhold, forklarer Sollien.

De har også vært med på å utvikle en tabell som i et renholdsperspektiv gir gode indikasjoner på når støvnivåene er gode, og når de er mindre gode så tiltak må gjennomføres.

Hun forteller at prosessen har ført til at de har fått nye tanker om inneklima.

– Vi så at vi trengte mer kompetanse på inneklima. Vi utfordret oss selv på at dette må vi skjønne litt mer av for å ha et godt grunnlag for å ta avgjørelser, forteller Heidi Sollien.

Et levende internkontrollsystem

Kai Gustavsen, fagsjef inneklima og HMS i Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF), tilføyer at inneklimaarbeid som utføres av renholdere gir barnehage- og skoleledere en god mulighet til å gjøre internkontrollen mer nyttig i hverdagen.

– Renholdstjenesten og byggdriftere er tett på byggene hver dag og oppdager tidlig endringer i bruk, slitasje og inneklima. Samarbeid på dette viktige området kan gjøre internkontrollsystemet til et praktisk verktøy som skaper trygghet for barn, elever og ansatte, mener Gustavsen.